God hukommelse

Jeg kom på en historie om bestemor, som fortsatt får meg til å smile. Hun skal ha at hun hadde utrolig god hukommelse når det kom til navn, bursdager, steder og ja, egentlig alt! Burde vært med på Vil du bli millionær!
Men i hvert fall...
På det siste, de siste dagene, kunne hun jo ikke snakke noe særlig, hun lå jo mest bevisstløs og så vidt mumlet frem noe. Og en av disse dagene satt jeg og mamma og onkel Po ved sengekanten hennes (kan hende det var flere der, det husker jeg ikke). Også begynner mamma og Po og snakke om en gammel kamerat de hadde i gamle dager, og så sier de et eller annet sånn: Og hva het broren hans igjen? Han der, ehm,,, R, r, rune? var det det? roy, hm... og så sitter de sånn og funderer litt, og da kommer det kontant fra Moni: Andreas. Han het Andreas. Mamma og Po stirrer måpende på hverandre, før det går opp for dem at, Ja visst het han Andreas!
Jeg syns det beskriver godt hvordan Moni var :) Utrolig god hukommelse og full av humor ;) Fikk i alle fall oss til å dra litt på smilebåndet da... Gode damen! <3

Forresten, all ære til Ingvild Kristine Reinton som lagde så fine bilder av Moni til begravelsen hennes, helt gratis! Tusen tuuuusen takk! Du er flott :)