torsdag 1. september 2011

Stå sammen

Hvor var du når Norge ble rammet av massakre den 22 juli 2011?

4 kommentarer:

  1. På vei hjem fra jobb.. Hørte det på radio kort tid etter bomba smalt.. Og så hørte jeg om skytinga på utøya på vei til trening. Myye av helgen gikk bort til tv titting. Var kjipt at tommy var bortreist da, men heldigvis har jeg gode naboer :)

    SvarSlett
  2. Hørte om bomben rett før jeg reiste til Drammen, hvor jeg skulle på kino med venner og skytinga på Utøya leste jeg på nett etter kinoen. Ble mye nyheter resten av helga da ja...

    SvarSlett
  3. Jeg var på jobb på eurosko, hadde på radio, men var litt på nett samtidig for det var en stille dag. Søstra mi postet en status på facebook om en bombe i oslo, ho hadde nettopp vært der... Jeg tenkte på henne, og var glad hun var trygg.. så tenkte jeg på IK, og ho var også trygg.. Så satte jeg på nyhetene og satte radioen på disken, for dette ville jeg høre.. og det ble mer og mer uvirkelig... jeg skreiv mld med UB utover kvelden.. dessverre gikk tankene til at dette måtte være utlendinger, men samtidig tenkte jeg at det kunne være en nordmann og det skreiv jeg til ub.. Jeg var for "rasistisk" i utsagnene mine :( Men jeg har merket at etter det som skjedde så har jeg blitt en mildere person som ikke dømmer andre så lett, spesielt utlendinger.. For hva vet vel jeg? Jeg har ingen rett til å dømme andre før jeg kjenner dem! Ondskapen kan være den hvite naboen min for alt jeg vet, og ikke den fargede mannen som bor i sentrum!

    Kvelden gikk til å se nyheter.. Det var som et sjokk og jeg forstod det nok ikke.. dødstallene var ikke så høye..

    jeg våknet dagen etter, skulle på jobb.. nyhetene stod på.. Dødstall: 84 personer! jeg sa høyt "84 personer!!, tuller du???" og jeg måtte bare gå vekk for å få det på avstand.. jeg var mer eller mindre apatisk resten av dagen.. alle var det.. lite folk på eurosko den dagen og de som var der var prega! jeg merket det veldig! Og jeg merket at jeg var sliten selv, øynene mine hadde behov for å gråte.. men jeg gjorde det ikke..

    ...men jeg har grått for ofrene.. men ikke i så stor grad som jeg egentlig VIL, jeg er så redd for at jeg starter en flom...

    høres rart ut detta, og mange ord, men dette har virkelig preget meg.. virkelig!

    SvarSlett
  4. jeg tenkte også på utlendiger med en gang, men hvem gjorde ikke det egentlig? tankene gikk jo rett til 9/11... men så var det en syyyk syyyk nordmann gitt...
    Selv var jeg i parken i slottet til ludvig 14. thoralf skulle bare ringe søsteren sin og spørre hvordan det gikk, og han kom tilbake helt forferdet i ansiktet. Det har vært bombe i oslo! selv tenkte jeg at, slapp av, det er heeeeelt sikkert skjedd en ulykke, gasseksplosjon eller noe! men så fikk jeg melding fra mamma om at en mann skjøt på utøya.. jeg tenkte også her at: hæ? mamma må ha missforstått et eller annet... men nei da...meldingene utover kvelden ble bare verre og verre... vi ble sittende utenfor campingvogna i paris den kvelden og prate om det. det var ganske surrealistisk å være så langt unna det, fikk liksom følelsen av at dette ikke hadde noe med meg å gjøre, at det skjedde i et annet land. glad jeg var ute og reiste egentlig... så slapp jeg å tilbringe flere dager med å lese forferdelige nyheter hele tiden... det holdt med meldingene jeg fikk! herregud... dette er jo verdens verste skytemassakre har jeg hørt... uff....jeg skjønner faktisk ikke at det er mulig.... helt uforståelig for meg...

    SvarSlett

Jeg elsker kommentarer! :D