Busstur, en bok og ikke eksiterende sosiale antenner

Samtale mellom meg og dame på bussen:


dame: å, så der er stoppknappen ja!
meg: ja
dame: ja, den var ikke der i går skjønner du
meg: nei, det var en lånebuss
dame: ja, jeg ble jo så forvirra, lette og lette vet du! hehe
meg: ehe...
dame: ja, en buss uten stoppknapp, man blir jo litt forvirra
meg: mhm
dame: i går sa han vi skulle si ifra når vi skulle av, men i dag sa han det var stopp knapp og det ser jeg jo nå
meg: ja
dame: ja, jeg lette og jeg lette i går vettu, men i dag ser jeg den her ja. Det er bra.
meg: mhm.
dame: bare den virker nå da, hehe
meg: jah, ehe...

osv... :P


Hva skjer med at folk må være så skravlete (om uinteressante ting) når jeg SITTER OG LESER?? Her sitter jeg med nesen fordypet i en bok, også bare skravler hu i vei vett, og mellom hver gang hun sa noe, så stappet jeg jo nesa fort nedi boka mi igjen, men ikke fader om hun tok hintet så fort nei. Gah... Irriterende med folk som ikke eier sosiale antenner!