Uniform

I klesveien er jeg veldig forskjellig. Jeg elsker å gå i hettegensere, gjerne med noe kult/ søtt motiv. Yndlingene mine er jo Care Bears genseren min og dragegenserne mine. Jeg er heller ikke fremmed for å dra på meg et par spøkelsesøredobber og kakekjede.

Men. Blir jeg oppfattet som useriøs, ikke så flink, på jobben når jeg går sånn kledd? Jeg liker også å pynte meg litt i klesveien og går stadig i en fin cardigan eller andre "seriøse" plagg. Men som sagt så drar jeg jo på meg Donald t skjorta mi en dag liksom. Jeg er litt redd for at jeg blir oppfattet som useriøs da. Jeg kan jo skjønne det, her jobber jeg med innkjøp også tropper jeg opp med klæer som blant annet sier: "come to the dark side, we have cookies". Men jeg klarer liksom ikke bestemme meg for om jeg skal bry meg om det eller ikke. Jeg vil gjerne bry meg, helt seriøst, det hadde jo vært fint å gå fint og profesjonelt kledd til enhver tid! Men så er det det da, så står jeg der om morran og skal velge klær også ser jeg den baggy buksa mi og en kul t skjorte, også blir det det. Igjen.

Hva syns dere? Burde jeg skjerpe meg? Sånn helt seriøst liksom, burde jeg stramme inn litt i klesveien? Hvor syns dere grensen går? Kan jeg ha på meg "profesjonelle" klær, men løse opp litt med sprøe øredobber eller et kakekjede?

Er usikker jeg altså... Men nå skal det sies at jeg tenker over det de dagene jeg skal ha møter eller ut og møte andre mennesker på sykehuset, så tar jeg på meg noen fine klær! Jeg gjør det! Så sånn sett er det stort sett på kontoret og sammen med mine nærmeste kolleger jeg går sånn kledd. Help me!

Superfrukt

Les denne:

http://www.side2.no/helse/article3084840.ece

Wooohoooo mørk sjokolade er bra for kroppen!! Jippii!!
Det passer en som elsker mørk sjokolade utmerket ;) hihi....
Men ikke for mye daaaaa seff :P

Det er meg og Terje Håkonsen vett....

På lørdag var vi i bakken! Jeg prøvde snowboard for første (jeg sier første, forrige gang teller ikke) gang! Jeg knota og surra noe helt jævlig, men jeg hadde flotte og inspirende og snille mennesker med meg som ikke ble oppgitt (det ble jeg over meg selv :P) men som bare var snille og hjalp meg til å klare det! Etterhvert gikk det bedre! Ikke at jeg suser nedover bakkene, men jeg fikk det da i alle fall til etterhvert og begynte å stå mer enn jeg datt! Fikk litt progresjon til å være første gangen syns jeg altså! Det var kjempemorro! Jeg vil mer! Ble helt syyykt sliten da, uvante muskler å bruke, i alle fall så mye, så er gaaanske støl nå ja! Øm i hele kroppen ;) hehe... men det var sinnsykt morro og det ga mersmak ja! :)

Møtte Bjørn Egil gjorde vi og, han jobbet der i bakken! Koselig :)

Hvorfor liker ingen sin egen stemme?

Jeg har alltid lurt på, hvorfor misliker alle sin egen stemme når de hører den på tape? Jeg tror ikke jeg kjenner noen som liker sin egen stemme. Med en gang man ser en video eller noe med seg selv og hører stemmen, så vrir man seg i misnøye, det gjør i alle fall jeg, jeg syns SYND på dere som må høre meg hele tiden, hvis det er sånn jeg høres ut uff... Jeg har plagsom, masete og skjærende stemme!
Men hvorfor er det sånn, hvorfor misliker alle sin egen stemme?

Jeg søkte litt rundt og fant en forklaring som går noe sånt som det her. Et godt opptak av stemmen vår er faktisk sånn den høres ut. Grunnen til at vi føler vi har annerledes stemme er fordi vi, inni hodene våre, også hører noen vibrasjoner og noe greier som kommer når vi snakker, og dermed blir stemmen litt annerledes inni oss. Og at vi høres rar ut på telefon for eksempel, eller på enkelte dårlige videoopptak er fordi ikke alle frekvensene blir plukket opp, og da høres faktisk stemmen annerledes ut. Men, sånn all in all, så er det da på grunn av disse vibrasjonene og greier at vi syns vi høres annerledes ut!

Jeg har ikke lyst til å høres sånn ut, vil ha en fiin stemme :P

Mitt lille maleri

Jeg lagde et maleri her om dagen jeg! Ble litt fornøyd også...

Nå ble bildet jeg tok av det sugent, men dere ser vel litt hvordan det er for det :)

Busstur, en bok og ikke eksiterende sosiale antenner

Samtale mellom meg og dame på bussen:


dame: å, så der er stoppknappen ja!
meg: ja
dame: ja, den var ikke der i går skjønner du
meg: nei, det var en lånebuss
dame: ja, jeg ble jo så forvirra, lette og lette vet du! hehe
meg: ehe...
dame: ja, en buss uten stoppknapp, man blir jo litt forvirra
meg: mhm
dame: i går sa han vi skulle si ifra når vi skulle av, men i dag sa han det var stopp knapp og det ser jeg jo nå
meg: ja
dame: ja, jeg lette og jeg lette i går vettu, men i dag ser jeg den her ja. Det er bra.
meg: mhm.
dame: bare den virker nå da, hehe
meg: jah, ehe...

osv... :P


Hva skjer med at folk må være så skravlete (om uinteressante ting) når jeg SITTER OG LESER?? Her sitter jeg med nesen fordypet i en bok, også bare skravler hu i vei vett, og mellom hver gang hun sa noe, så stappet jeg jo nesa fort nedi boka mi igjen, men ikke fader om hun tok hintet så fort nei. Gah... Irriterende med folk som ikke eier sosiale antenner!

Lyst

I går var det lyst til 5!
Og i dag når jeg gikk til bussen, var det en lys stripe i horisonten! :D
Dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til det er lyst fra jeg slår opp øynene om morran, til jeg slår dem igjen om kvelden :) Det er så herlig!
Jeg blir alltid litt deprimert om vinteren, men jeg kjenner den slipper litt taket nå, fordi lyset sakte men sikkert vender tilbake.. :)

Love it!